Buhunden i hundesport
Buhunden er stadig å se i forskjellige hundesporter, og den gjør det ofte veldig bra i konkurranser. Buhunden er aktivt representert i Agility, Lydighet , Smeller, Nosework og Rallylydighet. Her vil vi vise frem noen av de flotte aktive buhundene som gjør det svært bra i forskjellige hundesporter.
Har du en historie om buhund i hundesport som du ønsker å dele med oss? Send inn til avlsradet@buhundklubben.no. Kanskje historien også deles i neste utgave av Buhunden?
Emilie Molstad Ryen ble stolt buhundeier i 2019 da Skaubos Iris flyttet inn. Helt fra starten visste hun at hun hadde lyst til på prøve å trene på nesearbeid i form av sporten Nosework, og siden Iris tidlig viste stor interesse for å søke etter godbiter og leker, var hun ikke i tvil om at dette kunne bli en fin sport å trene på for dem. Da Iris var snaut 7 mnd gammel var de på første Trinn 1 kurs i Nosework, og dette gav virkelig mersmak. De fortsatte å trene hjemme, og videre gikk de både på trinn 2 og trinn 3. For å kunne konkurrere i Nosework må man delta og bestå en test som heter LGT (Luktgjenkjenningstest). Etter ekvipasjen bestod denne testen var det på tide å kaste seg ut i første konkurranse. I august 2020 tok Emilie mot til seg og meldte seg på sin første konkurranse. Typisk nok var det også Iris midt i løpetid og måtte stille med tispetruse. Men tross lave forventninger kom ekvipasjen hjem med to nye titler denne helgen: S1-I (Spesialist Innendørs) og S1-U (Spesialist utendørs). Dette gav mersmak og siden har vi vært på flere konkurranser i klasse 1 og har kunnet lagt til flere titler. I 2023 ble det endelig åpnet for konkurranser klasse 2, dette har resultert i en tittel og to pallplasseringer i løpet av tre konkurranser. Emilie For de som ikke kjenner til sporten fra før, så kan Emilie fortelle at sporten er en aktivitet som passer for alle hunder. Den ble opprinnelig etablert som et velferdstiltak for hjemløse hunder i «shelters» i USA, som resulterte i at mange av disse hundene ble enklere å omplassere og fikk nye varige hjem. Sporten går ut på at man skal søke etter små mengder med et materiale som…
Les hele artikkelen
Vi som har buhunder vet hvor glade de er i å lete etter smågnagere. Da er det skikkelig gøy at vi kan kombinere det med å hoppe på høyballer, trene på samarbeid og konkurrere i en hundesport! Barn Hunt som hundesport ble utviklet av Robin Nuttall i USA som ønsket å la alle hunder, uansett rase, å konkurrere om titler i en sport som fremhevet hundenes instinkt til å jakte skadedyr. Sporten ble offisiell i 2012, og som første land utenfor USA/Canada begynte Norge med konkurranser i 2016. Hovedmålet er at hunden skal finne rotter (i Norge brukes ikke levende) som er gjemt i spesiallagde tuber rundt om i høyet. Fører skal følge med og lese hunden godt nok til å forstå hvor de riktige tubene er, og deretter melde riktig tube til dommer. Det høres enkelt nok ut – men når noen av tubene har innhold av rotte-reir (kalles Litter) og andre er tomme, er det lett å bli lurt. Her må vi bare stole på hundens nese! Banen er inngjerdet og består av høyballer som er stablet på ulike måter. I løpet av en angitt tid må hunden finne rotter, klatre på høyballer og gå gjennom en høyball-tunnel. Klarer man dette får man et napp – og etter tre napp får man tittel og går opp til neste nivå (klasse). Størrelse på banen, form på tunnelen og antall høyballer øker oppover i nivåene. Det samme gjelder antall tuber og rotter / Litter. Godt man da også får mer tid til rådighet! Kirsti E. Frenger med Bella og jeg med Tyla har vært aktive med Rallylydighet i noen år, i tillegg til at vi har drevet litt med spor og ulike typer søkstrening da hundene er tydelige på at dette er stas. Da vi fikk høre om Barn Hunt…
Les hele artikkelen
Det hersker overhode ingen tvil om at helgens mesterskap som ble arrangert i Kongsvinger var en stor suksess for Stine Strander! Sammen med buhunden RLI RLII RLIII N SE RL CH Fantejentas Caja «Keira» klatret hun opp på pallen, nærmere bestemt 2.plass i den individuelle konkurransen, men også sammen med det norske landslaget! Jeg har tatt en prat med Stine som ennå ikke har landet helt etter helgens oppfyllelse av høyt hengende drømmer, den stolte oppdretteren av Fantejenta Kennel Ingvill Brenden som selv også er utøver i rallylydighet, og den autoriserte rallylydighetsdommeren og buhundeieren Hilde Andrea Nysether for å høre hvordan helgens store arrangement har vært. Hilde Andrea har selv jobbet med rallylydighet mer eller mindre kontinuerlig i 20 år, og ble tildelt NRLs ærespris for dette i 2021. Hun har vært autorisert dommer i sporten siden 2012, og var en av pådriverne for å etablere sporten i Norge. Hun var også med som arrangør av det hun omtaler som et stressende, fascinerende og utrolig givende arrangement. Å sitte med ansvaret for 320 unike kritikkskjemaer, kontrollregning og papirutdeling og opphenging underveis var likevel litt av en jobb, og ansvaret føltes temmelig voldsomt til tider. Hun kommenterer at det nivået på årets mesterskap var imponerende, og det var moro å se hvordan totalkvaliteten hos landene hadde endret seg. Det mest magiske var når Stine Strander med Keira ble ropt opp på 2. plass i den individuelle konkurransen. Hun hadde også det beste løpet av samtlige 60 løp som ble gått denne helgen i Kongsvinger. Da ble det virkelig snørr og tårer og gåsehud om hverandre. For en ære det er å være hennes oppdretter. Ingvill Brenden Stine startet med rallylydighet i 2015 sammen med den ene corgien hun hadde. To år senere fikk Keira sin debut i rallyringen, men det var…
Les hele artikkelen